Du er enestående

Erling Førland:
Du er enestående
Du er mer verdt enn noen kan måle
Du kan noe som er spesielt for deg
Du har noe å gi andre
Du har gjort noe du kan være stolt av
Du har store ubrukte ressurser
Du duger til noe
Du kan godta andre
Du har evne tilå forstå og lære av andre
Det er noen som er glad i deg.

Om kjærlighet

"Kjærlighet er det vi er født til å gi, til
flere enn de som står oss nærmest. Kjærligheten er en energi som oppstår
da du skjønner at det er mer mellom himmel og jord enn andre steder.
Kjærlighet er toleranse mellom raser og folkeslag. I kjærligheten finnes
ingen grenser, og ingen "raser" I den... store KJÆRLIGHETEN er vi...... alle
like.........."

Love is what we are born to give, to more people than those who are closest to us.
Love is an energy that occurs when you realize that there is more between heaven and earth than other places.
Love is a tolerance between races and peoples. In love there are no limits, no borders and no races.
In the greatness of love we are all......alike.♥

En liten lærerik historie

En dag, når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen.
Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.
 
Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham.
De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla.
Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans.
Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
 
 
Han så på meg og sa; Hei, takk!
Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde.
Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før.
Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans.. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type.
Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.
 
Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa, For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.
 
I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym.
Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem.
Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.
 
Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen.
Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.
 
På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen.
Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham.
Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde.
Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa; hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.
 
Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene.
Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner.
Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem.
Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .
 
Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.
 
Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv.
Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!
 
Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.
 
Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;
 
 
*VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !*

Søtt servise

Kommode

Til høyre en kommode som har fått 2 strøk med lakkbeis, skulpturen har jeg laget og støpt i gips og patinert med lakk og skokrem. David figuren fikk jeg fra Gloppe husflidskole.

Antikt bord

Bordet er fra mine oldeforeldre, duken er ny fra Kid, sofaen er arv fra min gamle Tante. Speilet er også et arvestykke fra min Farmor. Liljen fikk jeg til bursdagen min av en venninde.

Señor Peregrino

Skal begynne med en ny bok nå. Gleder meg til denne etter suksessen med "Drømmehjerte" Fortsatt er forfatteren Cecilia Samartìn, og jeg skal involvere dere i lesningen så snart jeg er i gang. Først må jeg få unna Konfimasjon til helgen. ;)

Interiørdetaljer

Litt småtteri fra kjøkkenet mitt. Et kakefat fra Risør, Melkespann og strykejern fra min avdøde Mormor, strikkeverktøy fra gamle Gloppe Husflidsskole. Duken har min Mormor strikket.

Borddekor til min sønns Konfirmasjon

Livsformel

En dag av gangen er nok. Ikke se deg tilbake over fortiden, den er forbi. Ikke la deg tære, men la deg lære. Og ikke vær beskymret for fremtiden, for den har ikke kommet enda. Lev nå og gjør det så vakkert at det blir verdt å huske!

Om tegning som kunstform

Drawing is the honesty of the art. There is no possibility of cheating. It is either good or bad.
Have no fear of perfection-you’ll never reach it. Mistakes are almost always of a sacred nature. Never try to correct them. On the contrary: rationalize them, understand them thoroughly. After that, it will be possible for you to sublimate them.

 

Av Salvador Dalì

kloke ord

En indianer satt og snakket med sitt barnebarn. Han sa: I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond - det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme. Den andre er god - det er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit. Hvilken ulv vinner? spurte barnet. Den du mater, svarte bestefaren.

Eufrat og Tigris

Boktittel - Drømmehjerte

Hei. Idag skal vi skrive et resyme fra en bok dere har lest. Jeg vet at dere har lest mange i norsken på skolen.
Hvilken er yndlingsboken din? Hvorfor? Hva leser du akkurat nå?

Jeg leser "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin.
Det er en nydelig historie om to kusiner som vokser opp som søstre, og er veldig nære hverandre.
Nora og Alicia vokser opp på Cuba sammen med Mami og Papi, Tia og abuelo, og abuela.
Tia betyr tante, og Abuela, -o betyr bestemor, bestefar. De bor nærme havet og elsker å være på stranden og la det varme vannet skylle over føttene deres, eller sitte på verandaen og gynge i gyngestolene. De fniser og hvisker og tisker, forteller hverandre hemmeligheter og drømmer seg inn i sin egen lille verden av fantasi, virkelighet og kjærlighet. 

Når jentene blir større blir Cuba overtatt av Fidel Castro. Nora og familien hennes reiser til Amerika for å unnslippe Castros regime. Alicias familie blir igjen. Jentene blir skilt fra hverandre, men holder kontakten ved å skrive til hverandre. Mange tragiske ting skjer på Cuba. Alicia opplever nød og fattigdom, men også opplever hun kjærligheten og får et lite barn, som viser seg å være blindt. Nora lever med sine strenge foreldre og holder seg unna guttene, men får sterke følelser for en ikke så mye eldre lærer ved skolen hun går på. HUn skyver tankene vekk fra han, han er læreren hennes, ikke noe mer. Dessuten virker han mer interessert i Cyndi, den blonde populære jenta fra High School. Jeremy heter han, og er interessert i å lære spansk. Han spør om Nora vil lære han? Så kan han ta ekstra timer med engelsk for henne.

Ferdig med boken nå. Dere får lese den selv. Nydelig var den i alle fall, følsom, nær og levende fortalt.

Glupt sagt

Oppfør deg sånn til hverdags at et annet menneske er glad for å være seg, i din nærhet...

Noen av mine skisser

Klarsynthet

Idag har jeg lest om klarsynthet. En oppsummering av det jeg fant ut.

Alle mennesker er klarsynte sies det, men ikke alle er like åpne for det. Jeg er vel sånn medium passe åpen, nok til at jeg får beskjeder tikkende inn og har noen slags samtaler inne i hodet mitt. Neida, er ikke gæern. Noen kaller det magefølelsen sin, eller intuisjonen sin. Noe sier meg at;....

I det underbevisstes verden vil universet at man skal følge sin sinnsstemning og magefølelse i et og alt. Da vil man etterhvert bli mer åpen. Har man trøbbel i noen grad vil dette igjen kunne stenge for kanalisering og klarsynthet.

Tok en test og fant vel ut av jeg scåret høyt på det meste. Jeg tar inn andre folks følelser og bekymringer. Jeg snakker med avdøde og har samtaler med ånder.

Noe sier meg at; Dette er noe jeg skal utvikle og benytte meg av for å hjelpe andre....

Det viktigste er ikke å være klarsynt i seg selv, det kan alle være. Det viktige er å følge magefølelsen sin og utvikle seg i det tempoet og i den retningen Gud har bestemt for oss.

Mange synes dette temaet er både skummelt, skamfullt og mystisk, uforklarlig. Man blir vel sett på som gal ganske fort ved å ta opp problemstillinger som dette. Etter gjentagende bekreftelser fra åndeverden er jeg klar til å ta skrittet fullt ut. Ja, jeg kanaliserer. Ja, jeg kan lese dine innerste tanker og følelser. Noen ganger er det plagsomt, noen ganger blir jeg lurt til å tro det er mine egne følelser og blir forvirret. Jeg har vært så redd i mange år for dette ukjente. Nå har jeg lært at redselen ikke alltid er min egen. AT redselen noen ganger er andres, som jeg kjenner på. Noen ganger er jeg også redd for det ukjente, og det tror jeg faktisk man skal være. I redselen ligger det også er respekt. Respekt for andre, både levende og de som har passert.
Mer om temaet kommer senere.

Santiago de Compostela

ligger i norvest Spania. 

En dyp kveld med jentene

Igår lørdag kveld, var vi 6 jenter som møttes hjemme hos meg. Det ble en meget dyp og interessant utveksling av erfaringer denne kvelden.

Konseptet var at alle skulle avsløre noe for de andre som de ikke hadde hørt om fra før. En av dine dypeste hemmeligheter, noe du har holdt for deg selv, eller bare noe du aldri har fortalt om før?

De begynte forsiktig, og syntes dette var noget utleverende med en gang, men etter en runde ble de mer frimodige og til slutt kom vi over på et dypere, mer åndelig plan.

Kvelden utviklet seg som forventet, og ble avsluttet med små kulturelle innslag fra de som hadde noe å by på.

En hyggelig kveld for alle tror jeg, som vi nok skal gjenta om ikke så altfor lenge.....

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Fikk denne av en kollega, Kjempefin til ettertanke.

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen
En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass
og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.
Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene.
Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting
i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn
som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de andre småting".
Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet.
Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.
Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.
Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."
En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".

Mandag 11.januar

Tidlig opp i dag for å undervise mine elever på AO.
Først engelsk, så Ikt. Vi har startet med blogging og snakket om alt vi kan bruke blogg til.
Den kan faktisk brukes til skolearbeid også, det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre på nett! Kommer tilbake til tema senere.

Lenes Hjørne

Hei.

Idag starter jeg min eget blogghjørne.
Denne bloggen vil inneholde jobb og fritidsaktiviteter, min faglige og menneskelige utvikling, inspirasjonssider og annet.
Lene