mandag 9. januar 2012

Liljana Stojcevska – til minne.


Tenker på deg i dag, Liljana. DU hadde blitt 52 år idag.
Første gang jeg så deg var i kjelleren på SLFO. Du dreide et keramikkservice til deg selv. Vi pratet løst sammen. Siden så jeg deg ofte fra bussen, der du hentet og brakte Angelina til og fra barnehagen. En dag møttes vi alle 4, du og jeg og våre døtre. Vi møttes på Berit Rognes ballett skole der jentene våre danset sammen.
Vårt første møte var hjertelig. Vi hadde barn i samme alder som danset sammen, vi gikk på samme skole og hadde samme meninger om mangt. Allerede ved første møte ba du oss hjem til deg, og siden hadde vi kontakt. Vi fant på mye hyggelig sammen med barna våre. Vi gikk turer, var i Frognerparken, på Bygdøy folkemuseum, på Karneval, dere besøkte oss på hytta i Larvik, kom i bursdager osv. Mange kvelder etter at Christina hadde lagt seg, satt vi og pratet til ut i de små timer, om litteratur, de store verdensspørsmål, psykologi, åndeverden – ja, alt mellom himmel og jord.
Etter hvert ble det mange byturer på oss to, ofte kjørte du for det var så praktisk og fordi du ikke drakk. Mange hyggelige turer ble det, og du fikk alltid den oppmerksomheten du fortjente.
Sydenturer ble det også på oss. Vi dro først en tur til Gran Canaria med jentene våre. De var da 12, og 13 år gamle. Siden ble det Lanzarote på oss, hvor også jentene var med. Turer de minnes som morsomme og begivenhetsrike.
De siste årene av ditt liv, malte du store og fargerike bilder. Du kanaliserte sa du. Bildene ga rom for tolkning og ga oss mange morsomme samtaler. Du ble ”høy” på bildene dine etter at de var ferdig malt. Da ringte du med en gang og ville legge de på nettsiden, som jeg driftet for deg. Etter en liten stund var du misfornøyd og endret noe, slik at jeg måtte legge det ut på nett, nesten uten unntak.
På en måte trengte du disse bildene dine for å skape litt blest i ditt eget liv. Du trengte mye oppmerksomhet og fikk det også. Ikke bare pga bildene dine, men aller mest pga deg selv.
Du var en ekspert på å holde gode fester, og bød på lekre retter og kaker. Din siste fest var hjemme hos deg på nyttårsaften. Det kunne virke litt som en bursdagsfest, for du var i sentrum som vanlig. Jeg vil huske denne dagen som din fødselsdag, og vil tenke at vi allerede har feiret din 50 års dag med denne. Antagelig ville du ikke ha feiret rundt år, om du kunne. Du likte ikke tanken på å bli eldre, at kroppen din forfalt. Nå forfaller du aldri mer, du forblir evig vakker og utsøkt i våre minner for alltid. Og du vil leve videre i våre tanker og gjennom dine bilder, som mange av oss har på veggen hjemme.
Liljana, du var morsom å være sammen med, intelligent og vakker. Ble aldri mett på deg. Alltid var døren din åpen for meg, uansett når jeg måtte finne på å komme. Du var åpenhjertig og bød på deg selv. Takk for alle fine år. Jeg kjente deg i 19 år av mitt liv. Du har lært meg mye og gjort dypt inntrykk på meg. Glemmer deg aldri, kjære venninne.