mandag 18. januar 2010

Klarsynthet

Idag har jeg lest om klarsynthet. En oppsummering av det jeg fant ut.

Alle mennesker er klarsynte sies det, men ikke alle er like åpne for det. Jeg er vel sånn medium passe åpen, nok til at jeg får beskjeder tikkende inn og har noen slags samtaler inne i hodet mitt. Neida, er ikke gæern. Noen kaller det magefølelsen sin, eller intuisjonen sin. Noe sier meg at;....

I det underbevisstes verden vil universet at man skal følge sin sinnsstemning og magefølelse i et og alt. Da vil man etterhvert bli mer åpen. Har man trøbbel i noen grad vil dette igjen kunne stenge for kanalisering og klarsynthet.

Tok en test og fant vel ut av jeg scåret høyt på det meste. Jeg tar inn andre folks følelser og bekymringer. Jeg snakker med avdøde og har samtaler med ånder.

Noe sier meg at; Dette er noe jeg skal utvikle og benytte meg av for å hjelpe andre....

Det viktigste er ikke å være klarsynt i seg selv, det kan alle være. Det viktige er å følge magefølelsen sin og utvikle seg i det tempoet og i den retningen Gud har bestemt for oss.

Mange synes dette temaet er både skummelt, skamfullt og mystisk, uforklarlig. Man blir vel sett på som gal ganske fort ved å ta opp problemstillinger som dette. Etter gjentagende bekreftelser fra åndeverden er jeg klar til å ta skrittet fullt ut. Ja, jeg kanaliserer. Ja, jeg kan lese dine innerste tanker og følelser. Noen ganger er det plagsomt, noen ganger blir jeg lurt til å tro det er mine egne følelser og blir forvirret. Jeg har vært så redd i mange år for dette ukjente. Nå har jeg lært at redselen ikke alltid er min egen. AT redselen noen ganger er andres, som jeg kjenner på. Noen ganger er jeg også redd for det ukjente, og det tror jeg faktisk man skal være. I redselen ligger det også er respekt. Respekt for andre, både levende og de som har passert.
Mer om temaet kommer senere.

søndag 17. januar 2010

Santiago de Compostela

ligger i norvest Spania. 

En dyp kveld med jentene

Igår lørdag kveld, var vi 6 jenter som møttes hjemme hos meg. Det ble en meget dyp og interessant utveksling av erfaringer denne kvelden.

Konseptet var at alle skulle avsløre noe for de andre som de ikke hadde hørt om fra før. En av dine dypeste hemmeligheter, noe du har holdt for deg selv, eller bare noe du aldri har fortalt om før?

De begynte forsiktig, og syntes dette var noget utleverende med en gang, men etter en runde ble de mer frimodige og til slutt kom vi over på et dypere, mer åndelig plan.

Kvelden utviklet seg som forventet, og ble avsluttet med små kulturelle innslag fra de som hadde noe å by på.

En hyggelig kveld for alle tror jeg, som vi nok skal gjenta om ikke så altfor lenge.....

mandag 11. januar 2010

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

Fikk denne av en kollega, Kjempefin til ettertanke.

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen
En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass
og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.
Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene.
Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting
i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn
som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de andre småting".
Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet.
Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.
Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.
Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."
En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn".


Mandag 11.januar

Tidlig opp i dag for å undervise mine elever på AO.
Først engelsk, så Ikt. Vi har startet med blogging og snakket om alt vi kan bruke blogg til.
Den kan faktisk brukes til skolearbeid også, det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre på nett! Kommer tilbake til tema senere.

mandag 4. januar 2010

Lenes Hjørne

Hei.

Idag starter jeg min eget blogghjørne.
Denne bloggen vil inneholde jobb og fritidsaktiviteter, min faglige og menneskelige utvikling, inspirasjonssider og annet.
Lene