Klarsynthet

Idag har jeg lest om klarsynthet. En oppsummering av det jeg fant ut.

Alle mennesker er klarsynte sies det, men ikke alle er like åpne for det. Jeg er vel sånn medium passe åpen, nok til at jeg får beskjeder tikkende inn og har noen slags samtaler inne i hodet mitt. Neida, er ikke gæern. Noen kaller det magefølelsen sin, eller intuisjonen sin. Noe sier meg at;....

I det underbevisstes verden vil universet at man skal følge sin sinnsstemning og magefølelse i et og alt. Da vil man etterhvert bli mer åpen. Har man trøbbel i noen grad vil dette igjen kunne stenge for kanalisering og klarsynthet.

Tok en test og fant vel ut av jeg scåret høyt på det meste. Jeg tar inn andre folks følelser og bekymringer. Jeg snakker med avdøde og har samtaler med ånder.

Noe sier meg at; Dette er noe jeg skal utvikle og benytte meg av for å hjelpe andre....

Det viktigste er ikke å være klarsynt i seg selv, det kan alle være. Det viktige er å følge magefølelsen sin og utvikle seg i det tempoet og i den retningen Gud har bestemt for oss.

Mange synes dette temaet er både skummelt, skamfullt og mystisk, uforklarlig. Man blir vel sett på som gal ganske fort ved å ta opp problemstillinger som dette. Etter gjentagende bekreftelser fra åndeverden er jeg klar til å ta skrittet fullt ut. Ja, jeg kanaliserer. Ja, jeg kan lese dine innerste tanker og følelser. Noen ganger er det plagsomt, noen ganger blir jeg lurt til å tro det er mine egne følelser og blir forvirret. Jeg har vært så redd i mange år for dette ukjente. Nå har jeg lært at redselen ikke alltid er min egen. AT redselen noen ganger er andres, som jeg kjenner på. Noen ganger er jeg også redd for det ukjente, og det tror jeg faktisk man skal være. I redselen ligger det også er respekt. Respekt for andre, både levende og de som har passert.
Mer om temaet kommer senere.