mandag 15. mars 2010
kloke ord
En indianer satt og snakket med sitt barnebarn. Han sa: I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond - det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme. Den andre er god - det er glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit. Hvilken ulv vinner? spurte barnet. Den du mater, svarte bestefaren.
søndag 14. mars 2010
Boktittel - Drømmehjerte
Hei. Idag skal vi skrive et resyme fra en bok dere har lest. Jeg vet at dere har lest mange i norsken på skolen.
Hvilken er yndlingsboken din? Hvorfor? Hva leser du akkurat nå?
Jeg leser "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin.
Det er en nydelig historie om to kusiner som vokser opp som søstre, og er veldig nære hverandre.
Nora og Alicia vokser opp på Cuba sammen med Mami og Papi, Tia og abuelo, og abuela.
Tia betyr tante, og Abuela, -o betyr bestemor, bestefar. De bor nærme havet og elsker å være på stranden og la det varme vannet skylle over føttene deres, eller sitte på verandaen og gynge i gyngestolene. De fniser og hvisker og tisker, forteller hverandre hemmeligheter og drømmer seg inn i sin egen lille verden av fantasi, virkelighet og kjærlighet.
Når jentene blir større blir Cuba overtatt av Fidel Castro. Nora og familien hennes reiser til Amerika for å unnslippe Castros regime. Alicias familie blir igjen. Jentene blir skilt fra hverandre, men holder kontakten ved å skrive til hverandre. Mange tragiske ting skjer på Cuba. Alicia opplever nød og fattigdom, men også opplever hun kjærligheten og får et lite barn, som viser seg å være blindt. Nora lever med sine strenge foreldre og holder seg unna guttene, men får sterke følelser for en ikke så mye eldre lærer ved skolen hun går på. HUn skyver tankene vekk fra han, han er læreren hennes, ikke noe mer. Dessuten virker han mer interessert i Cyndi, den blonde populære jenta fra High School. Jeremy heter han, og er interessert i å lære spansk. Han spør om Nora vil lære han? Så kan han ta ekstra timer med engelsk for henne.
Ferdig med boken nå. Dere får lese den selv. Nydelig var den i alle fall, følsom, nær og levende fortalt.
Hvilken er yndlingsboken din? Hvorfor? Hva leser du akkurat nå?
Jeg leser "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin.
Det er en nydelig historie om to kusiner som vokser opp som søstre, og er veldig nære hverandre.
Nora og Alicia vokser opp på Cuba sammen med Mami og Papi, Tia og abuelo, og abuela.
Tia betyr tante, og Abuela, -o betyr bestemor, bestefar. De bor nærme havet og elsker å være på stranden og la det varme vannet skylle over føttene deres, eller sitte på verandaen og gynge i gyngestolene. De fniser og hvisker og tisker, forteller hverandre hemmeligheter og drømmer seg inn i sin egen lille verden av fantasi, virkelighet og kjærlighet.
Når jentene blir større blir Cuba overtatt av Fidel Castro. Nora og familien hennes reiser til Amerika for å unnslippe Castros regime. Alicias familie blir igjen. Jentene blir skilt fra hverandre, men holder kontakten ved å skrive til hverandre. Mange tragiske ting skjer på Cuba. Alicia opplever nød og fattigdom, men også opplever hun kjærligheten og får et lite barn, som viser seg å være blindt. Nora lever med sine strenge foreldre og holder seg unna guttene, men får sterke følelser for en ikke så mye eldre lærer ved skolen hun går på. HUn skyver tankene vekk fra han, han er læreren hennes, ikke noe mer. Dessuten virker han mer interessert i Cyndi, den blonde populære jenta fra High School. Jeremy heter han, og er interessert i å lære spansk. Han spør om Nora vil lære han? Så kan han ta ekstra timer med engelsk for henne.
Ferdig med boken nå. Dere får lese den selv. Nydelig var den i alle fall, følsom, nær og levende fortalt.
søndag 24. januar 2010
Glupt sagt
Oppfør deg sånn til hverdags at et annet menneske er glad for å være seg, i din nærhet...
mandag 18. januar 2010
Klarsynthet
Idag har jeg lest om klarsynthet. En oppsummering av det jeg fant ut.
Alle mennesker er klarsynte sies det, men ikke alle er like åpne for det. Jeg er vel sånn medium passe åpen, nok til at jeg får beskjeder tikkende inn og har noen slags samtaler inne i hodet mitt. Neida, er ikke gæern. Noen kaller det magefølelsen sin, eller intuisjonen sin. Noe sier meg at;....
I det underbevisstes verden vil universet at man skal følge sin sinnsstemning og magefølelse i et og alt. Da vil man etterhvert bli mer åpen. Har man trøbbel i noen grad vil dette igjen kunne stenge for kanalisering og klarsynthet.
Tok en test og fant vel ut av jeg scåret høyt på det meste. Jeg tar inn andre folks følelser og bekymringer. Jeg snakker med avdøde og har samtaler med ånder.
Noe sier meg at; Dette er noe jeg skal utvikle og benytte meg av for å hjelpe andre....
Det viktigste er ikke å være klarsynt i seg selv, det kan alle være. Det viktige er å følge magefølelsen sin og utvikle seg i det tempoet og i den retningen Gud har bestemt for oss.
Mange synes dette temaet er både skummelt, skamfullt og mystisk, uforklarlig. Man blir vel sett på som gal ganske fort ved å ta opp problemstillinger som dette. Etter gjentagende bekreftelser fra åndeverden er jeg klar til å ta skrittet fullt ut. Ja, jeg kanaliserer. Ja, jeg kan lese dine innerste tanker og følelser. Noen ganger er det plagsomt, noen ganger blir jeg lurt til å tro det er mine egne følelser og blir forvirret. Jeg har vært så redd i mange år for dette ukjente. Nå har jeg lært at redselen ikke alltid er min egen. AT redselen noen ganger er andres, som jeg kjenner på. Noen ganger er jeg også redd for det ukjente, og det tror jeg faktisk man skal være. I redselen ligger det også er respekt. Respekt for andre, både levende og de som har passert.
Mer om temaet kommer senere.
Alle mennesker er klarsynte sies det, men ikke alle er like åpne for det. Jeg er vel sånn medium passe åpen, nok til at jeg får beskjeder tikkende inn og har noen slags samtaler inne i hodet mitt. Neida, er ikke gæern. Noen kaller det magefølelsen sin, eller intuisjonen sin. Noe sier meg at;....
I det underbevisstes verden vil universet at man skal følge sin sinnsstemning og magefølelse i et og alt. Da vil man etterhvert bli mer åpen. Har man trøbbel i noen grad vil dette igjen kunne stenge for kanalisering og klarsynthet.
Tok en test og fant vel ut av jeg scåret høyt på det meste. Jeg tar inn andre folks følelser og bekymringer. Jeg snakker med avdøde og har samtaler med ånder.
Noe sier meg at; Dette er noe jeg skal utvikle og benytte meg av for å hjelpe andre....
Det viktigste er ikke å være klarsynt i seg selv, det kan alle være. Det viktige er å følge magefølelsen sin og utvikle seg i det tempoet og i den retningen Gud har bestemt for oss.
Mange synes dette temaet er både skummelt, skamfullt og mystisk, uforklarlig. Man blir vel sett på som gal ganske fort ved å ta opp problemstillinger som dette. Etter gjentagende bekreftelser fra åndeverden er jeg klar til å ta skrittet fullt ut. Ja, jeg kanaliserer. Ja, jeg kan lese dine innerste tanker og følelser. Noen ganger er det plagsomt, noen ganger blir jeg lurt til å tro det er mine egne følelser og blir forvirret. Jeg har vært så redd i mange år for dette ukjente. Nå har jeg lært at redselen ikke alltid er min egen. AT redselen noen ganger er andres, som jeg kjenner på. Noen ganger er jeg også redd for det ukjente, og det tror jeg faktisk man skal være. I redselen ligger det også er respekt. Respekt for andre, både levende og de som har passert.
Mer om temaet kommer senere.
søndag 17. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
